"Stille natt, hellige natt
Alt har søvn og mørke tatt"
2002 år senere stormer 123 bevæpnede palestinere inn i fødselskirken for å søke tilflukt fra Israelske styrker som har okkupert Betlehem i forbindelse med det palestinske opprøret som startet 18 måneder før. De sårede palestinerne blir tatt hånd om av prestene og nonnene. Israelske styrker har fått klar beskjed av den Israelske regjeringen om å holde seg unna fødselskirken og situasjonen utvikler seg til en beleiring/gisselsituasjon. Inne i kirken er det bevæpnede palestinere, prester og nonner. Utenfor kirken, tungt bevæpnede israelske soldater og tanks. Den palestinske intifadaen er nummer 2 i rekken og har spredd seg til hele Vestbredden og Gaza. Utløsende årsak var at den jødiske politikeren, Ariel Sharon gikk opp på tempelhøyden. Etter lang tid med spenninger ble derfor dette besøket det som fikk begeret til å renne over og kruttønna gikk i lufta. Steinkasting startet etter fredagsbønnen, Israelske styrker entret Tempelhøyden og så eksploderte det. Vestbredden ble reokkupert, samme med Gaza. 5 uker etter at palestinske opprørere hadde søkt tilflukt i fødselskirken, ble det inngått en avtale som endte med at de militante aktivistene ble evakuert til Kypros, de får aldri mer lov til å returnere til Palestina, resten ble evakuert til Gaza.
"Trofast våker de hellige to
Varsomt vugger de barnet til ro"
2007 år senere har det palestinske opprøret lagt seg. Både palestinere og jøder prøver å normalisere hverdagen sin. Turistene begynner å komme tilbake. Siden begge sider lever av turister, har de siste 7 årene vært fryktelig vanskelige for begge parter. Begge sider har fått kjenne på turistmangelen. «Gi oss i dag vårt daglige brød» har vært mer konkret enn de liker å tenke på. Mange dager har barn og voksne på begge sider av konflikten måtte legge seg uten å ha fått mat. I resten av verden diskuteres det hvem som er de største «terroristene» den Israelske stat, eller palestinerne. Denne diskusjonen er med på å forlenge konflikten og tilfører den enda mer hat, som om de ikke hadde hat nok fra før i dette området.
"Jorden tar himlen i favn
Jorden tar himlen i favn
Stille natt, hellige natt
Barnet er vår største skatt"
2017 år senere bestemmer den amerikanske presidenten at USAs ambassade skal flyttes til Jerusalem. Bestemmelsen tas på høsten. Normalt er jul høysesong for Betlehem, hvor alt er fullbooket og oliventreverkstedene får solgt det de lager i store mengder. Jul danner grunnlaget for Betlehems økonomi. Dar Sitti Aziza var fullbooket, men 5 uker før jul begynner avbestillingen å komme. Turistene er redde for konsekvensene av USAs beslutning om å flytte ambassaden til Jerusalem. Kun 2 av 12 rom blir leid ut julen 2017. Det er lite turister i Betlehem denne julen og turistmangelen er dramatisk for økonomien i området. De rammes av en bestemmelse som er tatt langt unna Betlehem, av mennesker som styrer helt andre land enn Israel og Palestina. I Betlehem påvirkes det meste av krefter som de selv ikke har kontroll på, av mennesker som mener de har rett til å mene og bestemme hvordan ting bør være i dette problemområdet, enten det gjelder flytting av ambassader eller boikott av Israelske varer. Alt dette er med på å forlenge lidelsene.
"Hyrder vekkes av gåtefull klang
Natten fylles av englenes sang"
Oktober 2017 år senere. Vi vekkes opp kl.04:30 av en knasende lyd og en bilalarm som går rett utenfor vinduet vårt. Så begynner det å smelle fra lysgranater. Vi hører skarpe skuddsmell. Israelske sikkerhetsstyrker har entret området rundt fødselskirken i Betlehem. Pansrede kjøretøy og løpende unge gutter i uniform med geværer. De vet de er i et fiendtlig område der de fleste ønsker å se dem døde. Kombinasjonen av unge menn med skarpladde våpen og frykt for å bli drept er en dårlig kombinasjon uansett hvor du er i verden. Sikkerhetsstyrkene hadde sikkert en god grunn til å gjøre dette, uten at jeg noen gang fant ut hva den grunnen var.
Murene på Dar Sitti Aziza er tykke, veldig tykke, tykke og trygge. Hendelsen varer i drøye 10 minutter, så er den over, like brått som den startet. Jeg ser fortvilelsen i ansiktet på Nabil, eieren av Dar Sitti Aziza. Jeg kan se han tenker at vi aldri vil komme tilbake etter en slik hendelse. Nabil er profesjonell, han gjør i stand frokosten til de som skal reise denne morgenen. Han har ordnet drosje fra Betlehem til Tel Aviv til den delen av gruppen som skal reise hjem til Norge. Vi andre tar en kopp kaffe etter å ha tatt farvel. Litt senere på morgenen spiser resten av oss en fantastisk og laang frokost hos Nabil før vi setter kursen mot Jerusalem.
"Kristus vår frelser er født
Kristus vår frelser er født
Stille natt, hellige natt
Aldri ble vår jord forlatt"
2015 år senere tar et ungt par inn på Dar Sitti Aziza, sammen med en del av familien sin. De er i Betlehem får å døpe barnet sitt i Fødselskirken. Fødselskirken er en fungerende kirke, ikke et museum. Nabil leder paret og barnet til rommet som har fått navnet «Horse», husets gamle stall. Selvfølgelig, hvor ellers skulle man bo med et lite barn i Betlehem. Nabil og hans mor gir familien det beste de kan, de gir familien en opplevelse som gjør at juleevangeliet aldri blir det samme igjen. En liten familie i en stall i år 2015. Vi har hørt om liknende, «...mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la han i en krybbe...»
"Himlen smiler fra barnets munn
kommer nær i en frelsende stund"
2018 år senere sitter vi igjen på Dar Sitti Aziza, sammen med Nabil og nyter frokosten. Vi snakker om løst og fast og nyter Betlehem. Betlehem er rolig, det meste er tilbake til normalen. Så begynner jeg å tenke, hva er normalen i Betlehem? Det går opp for meg at Betlehem har ett av verdens helligste steder i sin midte, fødselskirken. Her dundrer det inn med turistbusser. Tusenvis av turister skyfles av bussene, ledes inn i fødselskirken. Inn i bussen igjen, så ned til den butikken guiden har avtale med, hvor guiden får kommisjon av salget. Så er de borte. På vei til et annet sted. Hvert busslass legger igjen ca.$50, mindre enn $1 pr.turist. Det er noen få turister som stopper opp i Betlehem, blir der en natt eller to, slike som oss som har funnet en oase i Betlehem. Vi som kan nyte Betlehems dagligliv når alle turistene har dratt. Vi som kan gå ned i fødselsgrotten uten å måtte stå i laaange køer. Vi som kan rusle opp på markedet å kjøpe det hjertet begjærer av mat og godbiter. Oss som Betlehem har merket for livet...
"vier Guds fremtid til vår
vier Guds fremtid til vår"
