Negev-ørkenen

Negev-ørkenen dekker ca. 13 000 kvadatkilometer, det vil si 69% av Israel. Den deles inn i 5 økologiske soner, Nordre, Vestre, Sentrale, Platået og Arava-dalen. Inndelingen har noe med hvor mye det regner på stedet i året og "jordforholdene". Nå er jeg på ingen måte en agronom, men jeg er fristet til å kalle den jorden for "sand". Negev-ørkene er på ingen måte en sanddyneørken a la Sahara, og en del steder har man laget plantasjer hvor de dyrker forskjellige ting, slik som palmer og kameler ;-) Problemet for disse plantasjene er at jorda er salt, vannet er salt, lufta er salt o.s.v. så hvordan løser de det? Joda, løsningen er like enkel som den er genial. Man plukker ut et område som man syns ser bra ut ("Ja, her kunne jeg tenke meg å dyrke palmer" - prinsippet) Så skyffler man vekk de øverste 1,5 metrene med jord over et område som er stort nok til at man får dyrket nok palmer (man fjerner altså den salte jorden). Legger en duk i bunnen og fyller igjen med jord som ikke er salt, og voila, man har et område hvor man snart kan dyrke palmer uten at palmene dør av saltforgiftning. Så legger man ut noen mil med "svetteslanger" og koblet dette til en vannkran på veggen til et avsaltingsannlegg, setter opp en datamaskin som styrer hele sulamitten, og begynner å dyrke palmer.

Salt er et nøkkelord i Negev. Absolutt alt er saltholdig, ikke så salt at men kan ha det på et kokt egg, men nok til at både planter, mennesker og dyr dør av saltfogitning hvis man får i seg en viss mengde. Når det en skjelden gang regner her så blir det ganske voldsomme elver som renner ned i mot Arava-dalen, til et punkt ca. 400 meter under havnivå. Her samler vannet seg på det laveste punktet og derfra fører det ingen elver ut igjen, så vannet blir liggende og fordampe. I og med at vannet drar med seg salt fra områdene det renner igjennom, inneholder dette bassenge ren skjær saltlake. Bassenget er bedre kjent som Dødehavet.

Drikker man 1. glass av det vanner dør man ganske raskt, får man dette vannet i øynene risikerer man å bli blind. Det positive ved Dødehavet er jo at det er nær sagt umulig å drukne, du flyter oppå som en kork. Det er visst sunt for oss med Psoriasis og være her og bade, så jeg har såklart prøvd det. I min "griserosa" positur entret jeg saltlaken, og ble med ett oppmerksom på at jeg hadde sår jeg ikke ante eksisterte. Svien ga seg snart og jeg ble liggende og duve runt som en kork oppå vannet, varmt og behagelig.

Så til våre venner KAMELENE. Ingen ørken uten kameler. Med all respekt for dette dyret, dette må være noe av det rareste Vår Herre har skapt. Lange tynne bein med noen føtter som "flyter" utover når de går, svanehals, pukkel på ryggen og noen øyenvipper som får enhver kvinnelig modell til å bli grønn av missunnelse. For 11 år siden, første gangen vi var i Israel leide vi en bil og ved en tilfeldighet kom vi over Mamshit Camelranch. I år dro vi for å se om den fortsatt var der og det var den. Her er det kameler i alle former og fasonger og man kan bestille en tur med en "kamel-karavane" ut i ørkenen med guide og greier. Vi har ikke prøvd det.

Dromedaren (Camelus dromedarius) tilhører slekten kameler (Camelus), det er denne de bruker i Israel og Negev. Den andre arten i slekten er baktriakamelen (Camelus bactrianus). Dromedaren kan bli 2,30 meter høy, kan veie opp til 520 kg og bli 28 år gammel. Dromedaren er tilpasset ørkenens ugjestmilde landskap. Dromedaren kan kun forveksles med kamelen, dromedaren har kun én pukkel, mens kamelen har to. Andre kjennetegn er hårete ører, kraftige øyenbryn og lange øyehår. Dromedaren eter alt den kommer over i ørkenen (og det er ikke mye.....). Den er en drøvtygger, og foretrekker føden deretter. . Hverken Kamelen eller Dromedaren lagrer vann i puklene, der er det bare fett. Vannet lagres i dyrets blod og den kan gå leeenge uten å drikke.

Dette bildet viser da meg i fortrolig samtale med en dromedar (dromedaren er den til VENSTRE på bildet i tilfelle noen lurte....). Denne dromedaren er faktisk ute i fri (en 10-20 meter fra innhegningen hvor den skulle ha vært, og hvor den også ble plassert etterhvert.....). Dette dyret fulgte oppmerksomt med på hva jeg sa, mens kona tok bilder av seansen.

Det er trygt og godt å kjøre rundt i Negev hvor den største trafikkfaren er min kone som "hviner" til hvergang hun ser en kamel, et kamelskilt eller et esel. Et par Beduinleiere gjør ikke saken bedre.

Yom Kippur

Snakk om å treffe helligdager i Israel. Vi har truffet den helligste av dem alle, YOM KIPPUR - Den Store Forsoningsdagen, som starter fredag ved solnedgang og varer til lørdag etter solnedgang.

Det siste først. I forbindelse med Yom Kippur ble vi flyttet til et annet hotel MED internett på rommet, hvilket betyr at jeg har en del bilder og skriving og få gjort etterhvert. Hotellet vi bodde på var et såkalt middels hotell, uten den helt store utsikten til noe mer enn et par palmekroner. Det vi ble flyttet til er et høystandardhotell med utsikt over Dødehavet, internett på rommet og roomservice (hva man nå skal med det når man har frokostbuffé, luchbuffé og middagsbuffé)

Dødehavet

Så har vi flyttet oss til Dødehavet, i et moderne hotelområde uten internettilgang :-(
Dette betyr i praksis at jeg ikke får oppdatert bloggen mens jeg er her (må eventuelt bruke mobiltelefonen og det blir SINNSYKT dyrt her nede).

Vi leide bil i Jerusalem og kjørte ned til Dødehavet gjennom Negev-ørkenen. Vi skal ha bilen fram til torsdag og kjøre rundt her i Negev, så det blir nok endel bilder etterhvert.

Søndag drar vi til Paris (og håper de har internett der......)

Hvis jeg ikke får lagt ut noen bilder eller oppdatert bloggen på resten av ferien, så skal jeg gjøre det med en gang jeg kommer hjem med bilder og alt sammen:-)

Kone, Kors og trengsel

Det er ikke bare Jesus som har slept på kors gjennom gamlebyen i Jerusalem. Som før sagt, jeg er gift med 1 stk. søndagsskolekonsulent, som alltid er på jakt etter remedier som kan brukes i andakter. Etter noen turer nede i basarene, klarte min kjære kone å prut NED prisene på kors. Ikke bare på ett kors, neida, på 205 kors....... og gjett hvem som måtte bære... :-). De fleste har et kors å bære, jeg fikk brått 205. Korsene er laget i oliventre og finnes i alle størrelser. Prisen varierer alt etter hvor mye man gidder å prute for å få noen kors.

For de fleste turistene som er her nede er det viktig å få med seg et kors fra Jerusalem hjem. Ett kors som er kjøpt der det skjedde henger nok høyt for de fleste kristne, enten de er ortodokse, katolikker eller lutheranere.

En del ganger i løpet av en dag kan man i trengselen i basarene møte på en korsvandring. Dette er pilgrimer som går hele Via Dolorosa med et stort kors pr. gruppe. De fleste i disse gruppene bærer også hver sin lille utgave av arten. At dette oppleves som stort er synlig på lang avstand. De går innom alle stasjonene på Via Dolorosa, hvorav de 5 siste er inne i The Church of The Holy Sepulchre

Jerusalem-syndromet

For mange er det en sterk opplevelse og komme til Jerusalem, for noen er det en litt for sterk opplevelse. Det å plutselig befinne seg midt i bibelhistorien med Golgata, Via Dolorosa med sine 14 stasjoner, Getsemane, Oljeberget og Tempelberget blir for enkelte rett og slett litt i overkant av hva de takler. Ca. 20 personer utvikler en psykose i året, bedre kjent som Jerusalem-syndromet. I månedene før årsskiftet til år 2000 var det verre enn ellers. Flere forventet at Jesus skulle komme igjen ved årsskiftet.

En av virkningene av Jerusalem-syndromet er at folk tror de er en av Bibelens personer, noen klarer sågar å være flere av dem på en gang. I 1996 når jeg var i Jerusalem første gang ble jeg møtt av en person i kjortel og med en liten krone på hodet. Han spilte harpe, og ønsket meg velkommen til "sin by". På lørdag mens fruen og jeg satt ved Jaffagate, en av inngangene til gamlebyen. hørte vi noe "skrik og skrål". Oppover veien kom en dame som skrek ut sitt budskap. Nå forsto ikke jeg det språket hun snakket, men det var helt tydelig at denne trenger hjelp av en psykiater. Hun blir vel fraktet bort til avdelingen som behandler folk med Jerusalem-syndrom. Der blir de stabilisert og sendt hjem så fort de er friske nok til det. Det virker som at i de fleste tillfellene, så kommer folk seg etter noen uker forutsatt at de blir fjernet fra området.

BILDET:
Bildet viser en gjenmurt port, Goldengate (the gate of mercy). Man forventer at Jesus, etter sin gjenkomst på Oljeberget skal komme inn i Jerusalem via denne porten.

American Colony

Det hele starten på slutten av 1800 tallet, da en rekke tragiske hendelser fikk Horatio og Anna Spafford, en kristen familie til å forlate deres hjemby, Chicago og flytte til Jerusalem for å finne fred og tilby hjelp til familier i kriser.

De hentet styrke fra sin tro og fra teksten i salmen "It is well with my soul" som ble skrevet av Horatio i forbindelse med at han mistet sine 4 døtre i et skipsforlis. Sammen med 16 andre familier fra menigheten dro de så til Jerusalem og bosatte seg i et lite hus i gamlebyen. De var ikke misjonærer, men levde et spartansk liv og hadde det meste felles. Deres gjestfrihet mot jødiske naboer og omreisende beduiner fra andre siden av jordanelven gjorde at de etablerte gode forhold til begge parter. Deres bidrag til det lokale fellesskapet ble vel kjent og de ble referert til som "the Americans - Amerikanerne". Sytti svensker som bodde i USA flyttet ned til dem i 1894 og 2 år senere flyttet nye 55 ned. Det er klart at en så stor folkemengde trengte mer plass enn det de hadde til rådighet der de bodde.

De fikk kjøpt et palass, egentlig bygd for en Pasha og hans 4 koner. Dette skulle snart bli til The American Colony Hotel. Spiren til hotellet ble lagt da Baron Ustinov, bestefaren til skuespiller Sir Peter Ustinov, som fant de tyrkiske hotellene uakseptable og trengte et passende sted for å huse sine gjester fra Europa og Amerika.

The American Colony Hotel ligger i "Øst-Jerusalem", altså på palestinsk side og regnes som palestinernes svar på jødenes King David Hotel. Her er det mulig å ta seg en liten lunsj på lørdager fra 12.00-15.00. Man betaler ca. 250,- kroner og spiser til man må krabbe for og hente desserten. Dessertbuffeén inneholder det meste (bortsett fra krabbe.....). Etter forrige besøk sa vi til vår venninne Gerda at det eneste de ikke serverte var rødkål, men under over alle under, det gjør de nå :-D
-Og SVIGERFAR dette ER noe for deg!!!!
Her er all verdens grønnsaker i forskjellige former og varianter, pasta, spinatpai, bønner, kokt bæ, kokt mø, kokt pip, stekt blomkål, kokt blomkål, gratinert blomkål og til alt overmål assortes utgaver av typen NØFF!!!!!!!!! Dessertbordet er så søtt at selv folk UTEN diabetes trenger insulin. Selvsagt var det rikt utvalg av frukt, ost, suppe og brød i mange former og varianter.
Det eneste jeg ikke kunne finne var Grandiosa ;-)

Oljeberget

Oljeberget - turistfella over alle turistfeller med sin fantastiske utsikt ut over gamlebyen, murene og alt annet som ligger rundt. Det er nok fra Oljeberget de fleste bildene som brukes over alt i bøker o.s.v. er tatt. Dette er noe som kan ta pusten fra noen og enhver. Her blir man tilbudt alt mulig av remedier som man i følge selgeren bare MÅ ha, slik som et panoramabilde av Jerusalen tatt, ja nettopp, fra Oljeberget. Nå skal sant sies, bildet er bra og bakpå er det et nummereringssytem som enkelt og greit forteller om hva som er hva på bildet. Alt til den nette sum av 10 shekel, noe som tilsvarer ca kr. 15,-. Nå er det jo noen som på død og liv skal prute på alt de skal kjøpe, men her skal du slite ganske mye før de går ned på den prisen.

Her oppe kan man få ri på kamel, eller dromedarer er det vel de har. Jeg mener å huske at 1 pukkel er dromedar og 2 pukler er kamel. Nå skal det ærlig innrømmes at zoologi ikke var det faget jeg var mest våken i på skolen.........særlig ikke den timen som omhandlet forskjellen på dromedarer og kameler.....

Så har vi vår venn ARABEREN. Araberen eier et esel som han vandrer rund med og de ELSKER å bli fotografert. Han ber aldri om penger, men det fortjener han. Sist gang vi var her spurte han om han kunne få litt vann til seg. Han skulle bare helle av flaska rett i munnen sin uten å være nær flaska med leppene. Vi sa ja, og tenkte det ikke var så farlig om han "sugde" på tuten heller i og med at vi hadde med flere flasker med vann. Han drakk uten å være borte i tuten og vi lurte på om ikke eselet også trengte vann, noe han bekreftet. Vi sa det var greit at eselet fikk resten av flaska, og vips, der sto flaska elegant plassert mellom tennene på eselet som tømte flaska i et par drag. Jeg hadde dessverre ikke kameraet klart den gangen. Så denne gangen dro vi opp til Oljeberget med vannflasker og klar intensjon om å få foreviget skuet. Da vi kom opp var han ikke der, så vi ble nødt til å ta bilder av utsikten i stede. Da vi langt om lenge var ferdig med det, og hadde bestemt oss for å begynne nedturen, kom han ruslende med eselet sitt. Guro ga han en vannflaske og jeg lot kameraet gå. Etter fotoseansen gå jeg ha $20 og hørte velsignelsene fra ham langt nedover Oljeberget.

Som før sagt, utsikten herfra er fantastisk. Et artig fenomen fra denne vinklen er at man har relativt god utsikt inn på Tempelplassen, hvor Al Aqsa, muslimenes 3dje helligste moske befinner seg. I går var det første fredagsbønn i Ramadan, hvilket i praksis betyr at alt som kan krype og gå av muslimer befinner seg på Tempelplassen. Dette var noe vår taxisjåfør prøvde å fortelle oss, mens vi kjørte Jerusalem rundt fordi Politiet hadde stengt av enhver mulighet til å kjøre enkleste vei til Oljeberget, og vår kjære sjåfør ristet oppgitt på hode når han hørte vi skulle GÅ ned igjen. Men er man turist, så er man turist og vi hadde en strålende tur. Jeg koblet på den største linsa jeg har og tok noen bilder inn på Tempelplassen når folk gikk dit til fredasgsbønn.

Et annet kjent landemerke er jo som kjent Klippedomen, med blå vegger og stor kuppel dekket i gull, dette er ikke det samme som Al Aqsa-moskeén, men de ligger oppe på tempelhøyden begge to. På bildet her ser man Klippedomen (den med gullkuppel) og i bakgrunnen ser man en heller grå kuppel, det er The Church of The Holy Sepulchre og litt til venstre for den bor vi :-) Sentralt plassert der ting skjer.

Når man er gift med en konsulent for Søndagsskolen er det klart at vi går løypa fra Oljeberget, via Getsemane og hele Via Dolorosa drassene rundt på et esel type dukke. Dette eselet har til og med et navn: ROGER. Han skal muligens brukes i en eller annen andakt og er blitt behørlig avfotografert. Han er en trivelig fyr, eies av Annekari, og har et greit humør. Vår kjære araber med eselet sitt hevet ikke på et øyenbryn da vi fotograferte vår venn i plysj sammen med hans esel. Gjennom gamlebyen ble det pekt og ledd og kommentert av alt i fra barn til Israelske sikkerhetsstyrker. Med andre ord, Roger tar verden med storm.

Så litt praktisk informasjon til slutt:
Til de av dere som ikke har oppdaget det enda, hvis man KLIKKER på bildene så får man se bildene i større størrelse ;-)

United Buddy Bears

''We have to get to know each other better, ... it makes us understand one another better, trust each other more, and live together more peacefully.''

Under dette sterke mottoet reiser ca. 133 bjørner rundt i verden. De står hånd i hånd og vidreformidler forståelse og toleranse mellom forskjellige land og kulturer. Hver bjørn er dekorert av en kunstner på vegne av sitt land og stilles opp i alfabetisk rekkefølge.Nå har bjørnene kommet til Jerusalem. De står på "Rådhusplassen" nesten rett utenfor bymurene til Gamlebyen

Du kan lese mer om prosjektet HER

BILDENE:
OPPE TIL VENSTRE: En av disse "bjørnene" og jeg kjenner hverandre godt, hvorvidt vi forstår hverandre like godt er vel heller usikkert... ;-)

NEDE TIL HØYRE: Bjørnen som er dekorert av de norske kunstnerene Vivienne H. Nustad & Laila Holm (i følge skiltet som følger bjørnene rundt)

Hvem jobber når?????

Som tillitsvalgt i Norsk Transportarbeiderforbund, så er jeg så klart interessert i hvordan arbeidforholdene er i de forskjellige kvarterene i Jerusalem. Dette har vist seg å være en smule vanskelig.... for når er folk på jobb????

Muslimer:
Jobber ikke på fredager, for da er det Muslimsk bønnedag og fridag, tillsvarende vår søndag. I dag startet Ramadan, hvilket betyr at all handel med muslimer BØR gjøres tidlig på formiddagen i og med at de ikke spiser fra soloppgang til solnedgang. Jo lengre ut på dagen, jo dårligere humør.....



Jøder:
Jobber ikke fra første stjerne synes på himmelen fredag kveld til 3 stjerner synes på himmelen lørdag kveld. Da er det Shabbath, men til alt overmål så feirer de også NYTTÅR nå om dagen. Det betyr at jødene ikke er på jobb fra torsdag morgen til lørdag kveld....


Kristne:
Jobber ikke på søndager, noe vi er mer eller mindre vant til i Norge

Jøder og Kristne feirer felles påske og da er det dårlig med folk på jobb.



Dette får meg til å tenke på en monolog med Carsten Byhring som omhandler nødvendigheten av de forskjellige ukedagene og som ender med at naboen kan hente lønna, så slipper man å gå på jobb i det hele tatt.

Med andre ord, alle er på jobb i 4 av 7 dager (forutsatt at det ikke dukker opp en eller annen religiøs feiring den uka...) og det er redusert bemanning 3 av 7 dager. Hvilket igjen betyr at:

Er det fredag fram til solnedgang, så handler man i de jødiske og kristne områdene, de muslimske er stengt.

Er det derimot fredag ETTER solnedgang handler man kun i de kristne områdene

Lørdag FØR solnedgang kan man handle av kristne og muslimer og lørdag ETTER solnedgang kan man handle hos alle.

Søndager så handler man hos jøder og muslimer, men man får stort sett alltid handlet et eller annet sted så lenge man ikke glemmer at SAMTLIGE minibanker i Israel er STENGT under SHABBATH og andre høytidsdager.

Ikke alle er like sjenerte...

Joda, vi satt på trappa foran The Holy Sepulchre og kom i kontakt med en lokal guide. Han kunne fortelle at det var flere Golgataer og steder for det siste måltidet (Nattverden), noe jeg i utgangspunktet visste. Mannen satte seg ved siden av oss og prøvde å selge sine tjenester, noe jeg ikke trengte, men for folk som er her alene for første gang kan dette være en lur løsning. HUSK og avtale prisen FØR dere starter på rundturen.

Etter en stund, når han skjønte at vi ikke hadde behov for hans tjenester, løftet han på den ene skinka og dro en "trompetkonsert i fis-moll" så det ordentlig hørtes over det meste av plassen. Jeg satt dessverre veldig nærme og er takknemlig for rask reaksjon av nesebor....

Vi møtte ham igjen i dag foran Vestmuren, hvor han gudet 3 andre turister, og han virket flink, men for meg vil han alltid være "mannen som prøvde å gasse Golgata"'

Nå er det sikkert en sammenheng mellom hva man dytter inn oppe og hva som kommer ut nede, men jeg kan gjøre oppmerksom på at menyen her nede har store innslag av erter og bønner i forskjellige varianter.......

Vi derimot fant en armensk restaurant i det armenske kvarteret hvor det ikke ble servert en ert. Det armenske kvarteret er et av de eldste kvarterene her i Jerusalem og ligger mellom det kristne og jødiske kvarteret langs muren. Maten var kjempebra og spennende, og vi regner med å frekventere stedet ved flere annledninger.

BON APETIT

The Church of The Holy Sepulchre

The Church of The Holy Sepulchre er kristendommens mest hellige sted. Den er byggd på plassen der Jesus ble korsfestet, gravlagt og oppstod fra de døde.

Eusebius, en biskop i Cesarea, skriver i sin bok Life of Constantine at stedet ble dekket av jord, og at det ble bygd et tempel for Venus på stedet. Han nevner derimot intet om at dette mest sannsynlig ble gjort av Hadrian etter det jødiske opprøret, som et ledd i gjenreisningen av Jerusalem som den romerske byen Aelia Capitolina i år 135. Keiser Constantin ga ordre til daværende biskop i Jerusalem, Saint Macarius om å grave ut stedet og reise en kirke der. En anonym pilgrim fra Bordeaux skrev i år 333: "There, at present, by the command of the Emperor Constantine, has been built a basilica, that is to say, a church of wondrous beauty".

Kirken ble i 614 ødelagt da perserne inntok Jerusalem. Keiser Heraclius gjenreiste kirken i 630, før den ble utsatt for brann i 966 og totalt ødelagt i 1009 av Fatimid caliph Al-Hakim bi-Amr Allah, som hakket istykker kirken helt ned til grunnfjellet.

Kirken ble gjenreist av korsfarere i 1099 og ble renovert på midten av 1100-tallet. Under denne ombyggingen ble Golgata og Graven samlet i en kirke. Kirken ble igjen i 1555 renovert før en brann i 1808 skadet kirken igjen. Kuppelen falt ned og ble gjenreist 1809-1810.

Kirken er oppdelt mellom 6 forskjellige trosamfunn, Gresk-Ortodok, Syrisk-Ortodoks, Coptisk-Ortodoks, Armensk-Apostolisk, Romerk-Katolsk og Etiopisk-Ortodoks. Den Etiopisk-Ortodokse delen har for tiden tilhold på taket av kirken. Kirken er delt etter en streng overenskomst, og etter brannen i 1808 kunne ikke Etioperene dokumentere sin tilhørighet inne i kirken, og måtte flytte opp på taket. Det er ikke unormalt at det går "en kule varmt" mellom de forskjellige trossamfunnene. I 2002 flyttet en Coptisk munk en stol fra avtalt sted og inn i skyggen på taket. Dette ble sett på som utilbørlig oppførsel fra Etioperene og dermed var moroa i gang. Når kamphanene ble skilt av isrealske politi- og sikkerhetsstyrker ble 11 munker fra de forskjellige retningene sendt på sykehus. I 2004 under en Ortodoks feiring ble en dør inn til det Romerk-Katolske området stående åpen, dette ble sett på som en ren provokasjon av de Ortodokse og det ble vill slåsskamp. Under denne hendelsen ble ingen alvorlig skadet, men flere ble arrestert.

Det å få låst døra i denne kirken var et sant mareritt fram til 1192, når Saladin ble så "møkk lei" hele spetaklet at han konfiskerte nøkkelen og ga den i varetekt til en muslimsk familie. Denne familien, som forøvrig heter Joudeh, ble pålagt å bringe nøkkelen til kirken hver morgen og kveld og der gi den til et medlem av familien Nusseibeh som da låser opp eller stenger kirkedøra, før nøkkelen igjen gis tilbake til Joudehmedlemmet. Dette er noe som faktisk fungerer i dag, og i går kveld satt jeg å så på rutinen som har fungert i 815 år.

BILDENE:
Øverst viser inngangen til kirken
Midterst viser forberedelsene til låsing av døra
Nederst viser dørlåseren fra Nusseibehfamilien i arbeid

Her var det mye tekst...

Jeg satt å leste min egen blogg for å se etter tyrkleifer og andre rariteter, og oppdaget til min store forbauselse at den inne holdt mer tekst enn Dødehavsrullene.

Jeg har selvsagt opprettet et webalbum med bilder (HER), men det albumet frisker liksom ikke opp denne bloggen, så for å motvirke at denne bloggen begynner å likne på en "Norsk Offentlig Utredning om myggenes leveforhold i Indre Langtvekkistan", setter jeg inn et bilde her i bloggen også. Lurer egentlig på om jeg skal driste meg til kanskje å bruke et og annet bilde på et senere tidspunkt også..... :-). Bildet er av fruen og jeg bare sier; legg merke til SOLBRILLENE.

Her var det liv rai rai

Første gangen vi bodde på Lutheran Guesthouse var i juli 2000, da var situasjonen relativt spent. Da var alle fastboende gretne og irritable. Vi la skylda på varmen, men hadde vel en misstanke om at det lå noe mer bak. Det var som å bo på en krutt-tønne.

Vi forlot Israel 5 uker før hele greia eksploderte i forbindelse med Ariel Sharons besøk på Tempelhøyden. Ariel Sharons besøk på Tempelhøyden var nok "bare" dråpen som fikk begeret til å renne over, så det vil være feil å si at han startet intifadaen (det palestinske opprøret) i september 2000.

Resultatet av elendigheta ble jo at alle turistene forsvant og etterlot både jødisk og palestinsk økonomi i et totalt vakum. Turistindustrien er en av de største industrier på begge sider. I Jerusalem Post kunne man året etter lese at hvert 3dje jødiske barn måtte gå til sengs uten å ha fått mat, og at situasjonen på palestinsk side var enda værre. Det ble opprettet krisekjøkken for de jødiske innbyggerne i Jerusalem, ett av dem er fortsatt i drift. Hva som ble gjort på palestinsk side vet jeg dessverre ikke, men jeg vil vel tro at vesten ikke akuratt stod i kø for å hjelpe.

Da vi var nedover igjen i 2004, altså 4 år etter at intifadaen startet, opplevde vi folketomme gater i Gamlebyen Jerusalem. Det å kunne gå HELE Via Dolorosa, fra Getsemane og til Den Hellige Gravs Kirke uten å stå i kø skulle vært en tillnærmet umulighet, men dessverre, det gikk helt fint i 2004. De fleste butikkene som kranser Via Dolorosa var lagt ned, de få som var igjen nektet å prute (definitivt et dårlig tegn når innehaveren er araber). De virket slitne og var ikke i form i det hele tatt, mest sannsynlig fordi de ikke hadde råd til mer enn max ett måltid mat om dagen. Vi opplevde at mange jøder hadde begynt å tigge, noe som nesten var totalt fraværende før intifadaen. Gamlebyen var så å si folketom, og den pleier å syde av liv.

Nå i 2007 har turismen igjen tatt seg opp, nye butikker dukker opp, turistene rusler rundt i Gamlebyen og på Via Dolorosa må man igjen gå i kø, stå i kø og gjøre alt annet i kø. Det har blitt litt mer futt i kjøpmennene igjen og formen er tydelig på vei oppover :-). Det er mer slitsomt, men hyggeligere med " Look at my store, Sir", "Have a cup of tea, Sir", "Special price for You, Sir", "Anything you want, Sir?". Gamlebyen koker av liv, busslaster med pilgrimmer fra hele verden raser inn hele dagen. Vi bor som før nevnt 2 minutter fra The Church of the Holy Sepulchre (Golgata og graven) og sitter litt utenfor og inne i kirken. Det er et skue når det går opp for folk hvor de er. Det bes, det gråtes, det synges og de tenner lys for noen de kjenner, familie og venner. Atmosfæren kan knapt beskrives, den MÅ oppleves.

I dag tenker jeg vi bare skal vandre rundt i Gamlebyen og studere folkelivet, ta en masse bilder av det, og bare nyte at det atter er et yrende folkeliv i Gamle Jerusalem

Vel framme

Da er vi framme på Lutheran Guesthouse i Gamlebyen. Vi kom fram klokken 20.00 lokal tid (1 times forskjell hvor klokken stilles fram) og jeg må bare innrømme, dette har jeg ventet LEEENGE på :-)

Lutheran Guesthouse Guesthouse of the Propst er bygget i 1860 av en Dr. Watson på restene av fundamentet til en byggning fra korsfarertiden og inneholder en del steiner som ble brukt på 12-hundre tallet.

I 1948 ble huset donert til Johannitterordenen og ble brukt som et øyehospital. I 1964 ble det gjort om til et gjestehus av Evangelische Jerusalem Stiftung og ble til Prostiets Gjestehus.

Lutheran Guesthouse ligger der de jødiske , kristne , armenske og muslimske kvarterene møtes, altså midt i smørøyet.

Vi bor som sagt veldig nærme de fleste severdighetene, slik som The Church of the Holy Sepulchre (bedre kjent for oss som Golgata), Klippedomen (den med kuppel i gull) og Al Aqsa moskeén, Vestmuren, Via Dolorosa (Smertens vei, veien Jesus bar sitt kors) og ikke minst, vi bor rett oppe på de arabiske basarene (...special price for You, my friend.....) hvor min kjære kone ved forrige besøk klarte og prute prisen opp!! (Hun er svak for mørke krøller og brune øyne, rart det der, jeg har ingen av delene........ ;-)

Snart avreise

Ok, så er det søndag kveld og vi begynner å nærme oss avreise til Det Hellige Land. Som de fleste av de som kjenner oss vet, dette er det optimale reisemålet for oss. Vi skal som vanlig bo inne i Gamlebyen i Jerusalem, 2 minutter fra Golgata og en 3-4 minutter fra Vestmuren(Klagemuren).

Gamlebyen i Jerusalem, stedet der de 3 store monoteistiske religionene møtes innenfor 1 kvadratkilometer. Jødene med sin Vestmur, muslimene med Al Aqsa-moskeén og de kristne med Den Hellige Gravs Kirke. Et eneste stort sammensurium av lyder, lukter, folk og fe....... er det rart vi gleder oss??????