I en liten hule, på et lite sted...

Nedgangen til hulen

«Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.»

Av alle de små og sarte landsbyene i verden, har en gjort seg bemerket på grunn av en hule. De fleste som ser den første gangen blir nok noe overasket over at det i det hele tatt er en hule. Man hadde liksom ikke helt sett for seg kullsvarte, brente hulevegger. De fleste har sett for seg en trebygning med snø på taket, men i denne delen av verden er det fryktelig lite snø, og enda mindre trær. Historien er i seg selv meget godt kjent, men for at den virkelig skal svinge, så må den nesten skrives på «gamlemåten»:

Selve fødestedet

«Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget. Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!»

Fødselskirken fra Manger Square

Kirken er den eldste i verden som fortsatt er i bruk og ble påbegynt i år 327 e.Kr og ble ferdigstilt i år 333 e.Kr. Kirken ble bygget av Helena, mor til Keiser Konstantin. Hun bygget også den første kirken på Golgata og Graven. Men som så mange kirker før, så ble denne kirken også ødelagt, i 529 og ny kirke ble bygget i 565 oppå restene av den gamle.

Tyvtitting?

Bygget er egentlig 2 kirker som er sammenføyet over en krypt, som går under begge bygningene. I den eldste delen, som styres av Den Armenske Apostoliske Kirke og de Gresk Ortodokse er hulen hvor Jesus ble født. Denne hulen er avsperret men en vegg og dør i bakkant. Hulesytemet fortsetter videre innover og under den Fransiskanske kirken og gjennom et hull i døren kan man fra den romesk-katolske delen se inn i fødselsgrotten.

Ydmykhetens dør

Så er det som kjent et ordtak som sier: «Jo flere kokker, jo mere søl» og det gjelder også her. Som gode kristne brødre, så klarer de rett og slett ikke å bli enige om noen verdens ting. Men her er kirken delt opp, slik at alle styrer sin del, men vedlikehold har fortsatt vist seg å være en vanskelig sak. Siste ordentlige renovering av kirken ble gjort på 1800 tallet, og taket lekker i dag som en sil. Byggverket bærer preg av dette elendige vedlikeholdet, men de Palestinske myndighetene har startet arbeidet med å redde kirken. Inne i kirken i dag så er det stillaser over alt og det meste av taket er tildekket for å hindre at ting faller ned i hode på turistene. De bytter taket, renoverer fugene mellom steinen, bytter steiner og fjerner sot etter et par branner. Arbeidet er forventet ferdig i desember 2016, etter 40 måneder med arbeid.

Gat-Schemani eller Oljepresse som vi ville sagt det

Gat-Schemani ligger ved foten av oljeberget på andre siden av Kidrondalen. Jeg vil tro en og annen synes det er noe kjent ved navnet, og det stemmer, her skjedde en av de mere dramatiske hendelsene i historien. Hendelsen står i Johannes 18,1 og har på en måte, enten man tror eller ikke, vært med på å endre den verden vi lever i.

«Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen.»

Lite er i dag igjen av det opprinnelige Gat-Schemen, men en liten hageflekk ligger nå der på andre siden av Kidrondalen. De har fått plass til noen oliventrær og en kirke, bedre kjent som Alle Nasjoners Kirke. Denne kirken er reist over det stedet hvor Jesus kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba:

«Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.».

Nå viser det seg at et par av disse oliventrærne er rimelig voksne av alder, man har beregnet 8 av dem til å være plantet i det elevte århundre e.Kr. noe som gir en grei alder av 900-1000 år. Dette gjør dem også pr. i dag til noen av de eldste oliventrærne i verden. Turistguidene liker å fortelle at nettopp disse trærne stod her når Jesus ba her, men det er ikke riktig. Man antar at de originale trærne som stod der ble hugget ned og brent under den romerske beleiringen av Jerusalem år 66-70.

Men tross alt maset fra turistfølger som stormer halvveis avkledte inn i kirken, får tatt sine bilder med blitz og snakket så høyt at munkene gjør dem oppmerksom på skiltene som sier, null spising, niks drikking, vær stille, ingen blits og ha på deg klær, så er dette et fredfullt sted som maner en del til ettertanke. Man blir fort litt ettertenksom når det en mann gjorde her, endret hele verden.

Jerusalem- Aelia Capitolina – Al Qouds – Verdens Navle

Jerusalem - Den startet som en liten festning mellom Egypt og Mesopotamia. Hovedveiene går uten om denne plassen, Kongeveien går på østsiden av Jordanelven, og Sjøveien går i lavlandet vest for festningen. Derfor fremstår det som noe snodig når Farao Amenemhet forbanner stedet opp og ned søyler og tak, og påstår at bystaten truer faraoens forvaltning. Dette skjedde ca.1818-1772 f.Kr., men det er funnet rester etter bosettinger her tilbake til ca. 3 500 år f.Kr., fra eldre steinalder til yngre bronsealder.

Bønn før Yom Kippur

Byens vannkilde, Gihon-kilden var allerede i år 1700 f.Kr befestet med 3 meter tykke murer og det var gravd tuneller for å lede vannet inn til byens innbyggere. Disse tunellene kan man gå den dag i dag. Rent bibelhistorisk har vel ikke byen noen særlig interesse før Kong David inntar den og gjør den til sin hovedstad ca. 1000 år før Kristus. Kong David inntok byen via vannkanalene, etter at høvelige mengder fornærmelser og forbannelser, i tråd med gjeldende tradisjon, var utvekslet over en viss tid mellom byens eier, Jebusittene og Kong David. I følge bibelen er historien som følger:

Kongen og mennene hans dro nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Halte og blinde skal drive deg bort og si: Her kommer David aldri inn!» David inntok likevel Sion-borgen, som nå er Davidsbyen. Den dagen sa David: «Enhver som dreper en jebusitt, disse halte og blinde som hater David, skal komme fram til vannsjakten.» Derfor heter det: «En blind eller halt får ikke komme inn i tempelet.»

Kong David ønsket å bygge et tempel til Guds ære i byen, men fikk ikke lov av Gud. Det var hans sønn som skulle tildeles dette oppdraget. Kong David dør ca. år 970 f.Kr., og etter god kongelig tradisjon og søskenrivalisering, så overtar Davids sønn, Salomo, med Guds vilje, Israels trone. Kong Salomo bygger tempelet til Guds ære på HarMoriah, eller Moriafjellet som vi kaller det. Byggingen av Tempelet gjør Jerusalem til Jødenes religiøse hovedstad for all fremtid. Etter at Kong Salomo dør, så splittes Israel i 2 riker, Judea og Israel. Judea beholdt Jerusalem som sin hovedstad, mens Nordriket, Israel etterhvert ble innlemmet i det Assyriske riket ca.år 720 f.Kr. Judea holdt ut i nesten 350 år, før det ble inntatt av babylonerne i 586 f.Kr. Tempelet ble ødelagt, bymurene ble ødelagt og store deler av eliten ble forvist til Babylon.

Bedende ved Klagemuren

Og ved Babylons elvebredder ble de sittende og gråte frem til ca.år 536 f.Kr., da Kong Kyros av Persia fant ut at han ville de skulle gjenreise Templet i Jerusalem. Han samlet sammen alt tempelutstyret Kong Nebukadnesar hadde konfiskert, og ga det til skattemesteren, som talte det opp, før han ga det til Fyrsten over Judea. Glade og fornøyde ruslet jødene til Jerusalem og begynte å bygge Det Andre Tempelet. Etter en liten stopp, grunnet litt «klabb og babb» om hvem som skulle overta tronen i Persia, så fikk jødene lov å fortsette byggingen i år 522 f.Kr. Kong Dareios overtok tronen i Persia og ratifiserte bestemmelsen som Kong Kyros hadde gjort. Templet ble innviet i 516 f.Kr.

Den skal tidlig krøkes....

Neste etappe med tempelbygging er det Kong Herodes Den Store som står for. Rundt år 19 f.Kr. Begynner han en massiv fornyelse og utvidelse av tempelkomlekset. Lite av det Herodes bygde var «smått og sart», ei heller det nye tempelet. Han rev det gamle tempelet og oppførte ett nytt, som ofte refereres til som Herodes Tempel. Dette er fortsatt Det Andre Tempelet, og ikke Det Tredje Tempelet, siden de hellige ritualene fortsatte gjennom hele byggeprosessen. Siden Herodes var innsatt av romerne, så hjalp det nok noe på populariteten til Herodes blant jødene å bygge dette tempelkomplekset. For jødene er Tempelhøyde det stedet hvor Gud er, ikke noe annet sted, KUN der.

Golgata - der korset sto

Og i år 33 e.Kr så dukker det som skal bli den andre monoteistiske religionen opp. Kortversjonen av dette er enkelt å greit, Jesus ble korsfestet, gravlagt og gjenoppsto, etter at han i 3 år hadde gitt sine disipler en ny lære. Ikke særlig «poppis» blant jødene og ikke særlig «poppis» blant romerne, ruslet 12 mann rundt og fortalte om Jesus. Budskapet spredte seg og er i dag den største verdensomspennende religionen. Slett ikke dårlig av 12 mann. De første kristne ble av romerne regnet som en jødisk sekt, men ble fortsatt regnet som jøder. Dette gjorde ting litt «tuvlete» siden jødene mente de drev med blasfemi, endringen her kom i det 3dje århundre, da romerne tok kristendommen som sin stats religion.

Men som kjent, intet varer evig, hverken Kong Herodes som døde i ca.år 4 f.Kr., eller tempelet som ble ødelagt i år 70 e.Kr. I år 135 e.Kr. var det igjen et jødisk opprør, Bar Kokhba-opprøret, og på en triumfbue i Roma kan man se romerske soldater bærer på diverse hellige ting tilhørende det jødiske tempelet. Triumfbuen er reist av Keiser Titus for å feire utslettelsen av byen Jerusalem. Etter å ha revet hele Jerusalem, og forvist alle jødene, bygger de en «hedensk» by på samme sted, kalt Aelia Capitolina.

Al Aqsa Moskéen

Her kunne historien ha stoppet, men nå ville det seg slik at ei heller romerriket varte evig og neste byggetrinn på HarMoriah/Haram al-Sharif var det Muslimene, den tredje og yngste monoteistiske verdensreligionen som sto for. Profeten Muhammed begynte rundt år 610 å forkynne på den Arabiske halvøya. Profeten regnes ikke blant muslimer som Islams grunnlegger, men som den Profeten som gjenreiste og fullbrakte den monoteistiske lære som var formidlet gjennom en lang rekke profeter deriblant Adam, Abraham og Jesus. Muhammed er hittil den siste profeten i rekken.

Klippedomen

I år 638 e.Kr. inntok muslimene byen Jerusalem og reiste en Moské på Tempelberget. De kalte den Al Aqsa Moskéen – Den fjerneste Moskéen. Det er her i følge Muslimsk tradisjon at Profeten Mohammed var på sin Nattlige Ferd fra Moskéen i Mekka. Dette er muslimenes 3dje helligste moské, etter moskéene i Mekka og Medina.

Det Aller Helligste - Den Tomme Graven

Så begynner «moroa», med en Islamsk helligdom, på stedet til Jødenes helligdom og de Kristnes helligdom på muslimske og jødiske hender, så er det «duket» for en mengde uoverensstemmelser. Dette kulmineres under korstogene, hvor alle «høflighetsfrasene» er lagt til side og man dreper alt man kommer over, Kristne dreper Jøder og Muslimer. Muslimene dreper Jøder og Kristne og jødene er strengt tatt ikke mange nok til å få drept noen som helst. Bataljen er så brutal at dette har festet seg i den kollektive hukommelsen, både til Jøder, Muslimer og Kristne.

Så virker det som ting stabiliserer seg under diverse styrer, frem til Det Ottomanske rikets fall etter 1. verdenskrig, hvor England overtar området som et mandatområde. Den jødiske motstanden mot engelskmennene øker og man begynner å snakke om en egen stat, kalt Israel. Staten Israel ble proklamer 14.mai 1948 etter at FN hadde godkjent at mandatområdet skulle deles i 2 stater, noe Den Arabiske Liga ikke fant å kunne godkjenne. Så startet det vi i dag kjenner som den israelsk/palestinske konflikten, hvor begge parter vil ha Jerusalem som hovedstad. Det internasjonale samfunnet har frem til nå vært lite villige til å anerkjenne noen av partenes «hovedstads-krav» og har plassert sine ambassader i Tel Aviv og Ramallah.

Lights In Jerusalem

Så er festivalen i gang igjen etter ett døgns pause grunnet Shabbat. Festivalen har vært arrangert noen år, uten at vi på en måte hadde fått det med oss. Festivalen består av en rekke installasjoner med lys, projisering og i enkelte tilfeller også lyd, slik som i videoen her i bunn av  siden.

Festivalen er lagt opp i fargekodede løyper rundt omkring i Gamlebyen. De er innom alle 4 kvarterene, det kristne, det armenske, det jødiske og det muslimske. Det som forgikk i det muslimske kvarteret, skjedde stort sett på utsiden av murene. Dette kan sikkert virke noe ”provoserende” på noen på venstresiden, men har sin helt praktiske grunn. Enhver som har vært inne i det muslimske kvarteret vet at her skal du slite for å få hengt opp en projektor, eller få satt opp en installasjon, det er rett og slett for trangt. Men når det er sagt, det å vise barnetegninger på 

Damaskusporten er helt enormt. Barn fikk i oppgave å tegne en tegning om hva de mente en port var og tegningene går non-stop mellom kl.20:00 og 23:00 hver dag under festivalen. Her har de fyra opp ikke mindre enn 5 projektorer som viser bilder rett på muren. Ganske spesielt når de gjør om hele porten til ett stort lerret.

Det er nesten ingen grenser for kreativitet, hva materialer angår og anvendelsen av disse. Her er det alt mulig rart, blomster i papir, merkelige ”maneter” i sånn passe psykedeliske farger og ikke minst fisker som er lager av plastkanner...helt riktig, sånne små hvite på rundt 4 liter.

Barn fra alle kvartalene ble bedt om å tegne lampeskjermer. Dette resulterte i 500 lampeskjermer som henger i 2 forskjellige installasjoner, både inne i og utenfor gamlebyen. Lysfestivalen ble veldig godt mottatt av de aller flest i gamlebyen. De mente dette var med på å fremme forståelse mellom gruppene. Alle jeg snakket med, uansett befolkningsgruppe, var helt klare på at festivalen er noe av det bedre som har hendt Gamlebyen.

Så til den store snakkisen under festivalen, hun som tegner med sand live og det vises på veggen mens hun former tegningene. Imponerende stø på hånden starter hun på hvitt bord og begynner å tegne og forme. Hun høster spontane jubeltilrop og applaus der hun står langt nede ved sitt opplyste bord og lekende lett imponerer alle som ser på med ansikter, fugler, byggverk, landskap o.s.v. Bildene bare renner ut i sanden og endrer karakter og stemning alt akkompagnert av tilpasset musikk. Etter 10 minutter er det slutt og de begynner å vise en video av andre ting hun har gjort. Det er animasjonssnutter hvor fuglene flyr, alt laget i enkeltbilder på den gode gamle måten. 24 tegninger pr. Sekund uten hjelp av datamaskin. 

For de som etterhvert har lyst til å reise og overvære en festival, det er enorme mengder folk som går løypene, så er du klaustrofobisk, er dette muligens noe du bør styre unna. Gatene er tettpakket med folk som går i samme retning og ser og snakker om installasjonene. Her bindes det bånd mellom ukjente mennesker, forenet i en festival. Fastboende og turister snakker sammen som om man skulle være gamle kjente, det virke som om alt annet er underordnet.