Lights In Jerusalem

Så er festivalen i gang igjen etter ett døgns pause grunnet Shabbat. Festivalen har vært arrangert noen år, uten at vi på en måte hadde fått det med oss. Festivalen består av en rekke installasjoner med lys, projisering og i enkelte tilfeller også lyd, slik som i videoen her i bunn av  siden.

Festivalen er lagt opp i fargekodede løyper rundt omkring i Gamlebyen. De er innom alle 4 kvarterene, det kristne, det armenske, det jødiske og det muslimske. Det som forgikk i det muslimske kvarteret, skjedde stort sett på utsiden av murene. Dette kan sikkert virke noe ”provoserende” på noen på venstresiden, men har sin helt praktiske grunn. Enhver som har vært inne i det muslimske kvarteret vet at her skal du slite for å få hengt opp en projektor, eller få satt opp en installasjon, det er rett og slett for trangt. Men når det er sagt, det å vise barnetegninger på 

Damaskusporten er helt enormt. Barn fikk i oppgave å tegne en tegning om hva de mente en port var og tegningene går non-stop mellom kl.20:00 og 23:00 hver dag under festivalen. Her har de fyra opp ikke mindre enn 5 projektorer som viser bilder rett på muren. Ganske spesielt når de gjør om hele porten til ett stort lerret.

Det er nesten ingen grenser for kreativitet, hva materialer angår og anvendelsen av disse. Her er det alt mulig rart, blomster i papir, merkelige ”maneter” i sånn passe psykedeliske farger og ikke minst fisker som er lager av plastkanner...helt riktig, sånne små hvite på rundt 4 liter.

Barn fra alle kvartalene ble bedt om å tegne lampeskjermer. Dette resulterte i 500 lampeskjermer som henger i 2 forskjellige installasjoner, både inne i og utenfor gamlebyen. Lysfestivalen ble veldig godt mottatt av de aller flest i gamlebyen. De mente dette var med på å fremme forståelse mellom gruppene. Alle jeg snakket med, uansett befolkningsgruppe, var helt klare på at festivalen er noe av det bedre som har hendt Gamlebyen.

Så til den store snakkisen under festivalen, hun som tegner med sand live og det vises på veggen mens hun former tegningene. Imponerende stø på hånden starter hun på hvitt bord og begynner å tegne og forme. Hun høster spontane jubeltilrop og applaus der hun står langt nede ved sitt opplyste bord og lekende lett imponerer alle som ser på med ansikter, fugler, byggverk, landskap o.s.v. Bildene bare renner ut i sanden og endrer karakter og stemning alt akkompagnert av tilpasset musikk. Etter 10 minutter er det slutt og de begynner å vise en video av andre ting hun har gjort. Det er animasjonssnutter hvor fuglene flyr, alt laget i enkeltbilder på den gode gamle måten. 24 tegninger pr. Sekund uten hjelp av datamaskin. 

For de som etterhvert har lyst til å reise og overvære en festival, det er enorme mengder folk som går løypene, så er du klaustrofobisk, er dette muligens noe du bør styre unna. Gatene er tettpakket med folk som går i samme retning og ser og snakker om installasjonene. Her bindes det bånd mellom ukjente mennesker, forenet i en festival. Fastboende og turister snakker sammen som om man skulle være gamle kjente, det virke som om alt annet er underordnet.