Rosh HaNikra (Rosh HaNiqra)

Legenden forteller: For lenge, lenge siden, sør for de hvite klippene, bodde en ung pike i Akko. Hennes far gjorde en avtale med en gammel forretningsmann i Tyre i Libanon, at hun skulle bli hans brud, selv om hun ikke elsket ham. Så hun ble fraktet nordover med en karavane. I det karavanen passerer de hvite klippene ved Rosh HaNiqra, hørte hun sjøen rope på seg og den unge bruden kaster seg i sjøen for aldri å bli sett mer……….

Rosh HaNikra ligger helt nord ved grensen til Libanon og der Middelhavet møter land. En eller annen gang for veeeeeeldig lenge siden ble det dannet en sprekk i sandsteinsfjellet her. En liten sprekk

som regnvannet kunne trenge inn i og utvide. Sakte men sikker ”smeltet” regnvannet fjellet ned til sjøen, og Middelhavets tunge bølger tok over arbeidet med å lage grottesystemet innover i klippen. Middelhavet spruter en blanding av skjell, sand og salt over bunnen av klippen og gjennom maaaaange laaaange år, så sliper det ut hulen. Det avsettes også et saltlag på klippen, noe som gjør den hvit av utseende.

Nå hører det med til historien at man i 1942 bygget en jernbane rett igjennom klippen. Jernbanen gikk fra Haifa, via Beirut og til Tripoli i

Libanon. Dette for å koble sammen sporene med Europa. Men under krigen i 1948 ble de jødiske styrkene i Galilea avskåret fra resten av Israel og det oppstod rykter om at de arabiske styrkene kunne
utnytte dette og trenge inn fra Libanon ved hjelp av dette jernbanesporet. Ya’akov Pundak, kommandør av det 21.regiment av Carmeli Divisjonen forteller: ”Jeg husker den natten vi sprengte jernbanebrua ved Rosh HaNikra. Det var en regnfull og mørk vinternatt. Vi dro fra Hanita, rundt 30 kamerater, lastet opp med sprengstoff. Vi kom til Rosh HaNikra, hvor det var en britisk politistasjon som hadde til oppgave å verne jernbanesporet. Vi kom til jernbanetunnelen, klare til å fyre av sprengstoffet. Heldigvis var tunnelen ubevoktet, jeg viste at på en slik stormfull natt ville ikke Britene forlate komforten på politistasjonen.

Vi nådde brua, den var smal og vi kunne se bølgene slå opp fra sjøen under. Vi hadde ikke noe valg, og plasserte sprengstoffet oppe på brua ved siden av betonggjerdet som vendte mot sjøen.

Etter at alt var klargjort, gikk vi inn i jernbanetunnelen og tente lunten. Vi ventet på eksplosjonen. Eksplosjonen kom som et tordenbrøl – vi hadde utført oppdraget.”

…….legenden vil ha det til: Hvis man lytter kan man fortsatt høre brudens stemme i grottene ved Rosh HaNiqra i det hun synger sin sang for de som gifter seg her av kjærlighet……..

Ceasarea (Ceasarea Maritima)

Cæsarea ble bygd som dypvannshavn mot Middelhavet. Den ble anlagt for å ta imot skip fra hele det Romerske imperiet og kunne ha inntil 300 båter oppankret på en gang. I følge den jødiske historikeren Josephus Flavius var denne havnen å sammenligne med Athens hovedhavn, Pireus.

Det vil være delvis feil å påstå at dette var et naturlig havnebasseng, hvor forholdene lå vel til rette fra naturens side for en havn. Men det man ikke har, det lager man. Dette er relativt problemfritt når man heter Herodes den Store og ønsker å imponere den romerske keiseren, Augustus Cæsar med en hel by oppkalt etter keiseren, og kanskje den beste dypvannshavnen i området for øvelser i logistikk.

For å starte litt fra begynnelsen med Cæsarea. Her kommer det tunge og store dønninger fra Middelhavet og slår mot kystlinjen. Siden kystlinjen er åpen og uten et naturlig havnebasseng, er det ingen ting som demper bølgene. Store tunge bølger gir ingen optimal havn for noen, verken store eller små. Men som før nevnt, det man ikke har, det skaffer mann og Herodes den Store var en rik mann. Ved hjelp av ingeniørene ble det laget et område med bølgebrytere/moloer for å lage en stille og rolig havn som var egnet til å laste og losse båter fra hele den kjente verden.

Enhver havnearbeider vet at der det lastes og losses båter, der må det være havnelager og logistikk. Og da betyr det en masse folk som helst bør ha et sted og bo, et religiøst sentrum, underholdning, butikker, infrastruktur o.s.v. Og plutselig har man laget en helt ny by med templer, teater, hippodrom og sikkert et horehus i en av sidegatene.

Byen ble det administrative og militære hovedsete i år 6BC og inneholdt også de offisielle residensene til de romerske guvernører og prokuratorer, slik som Pontius Pilatus, de romerske prefektene og andre høyerestående fra den romerske og jødiske eliten.

Hippodromen var 400 meter lang og 90 meter bred, og tok 20 000 tilskuere. Den var laget for hesterace med vogner. Man kjørte hestene hele lengden, inn i en krapp vending og tilbake til mållinjen. Nå var en del av underholdningen om hest, vogn og vognfører klarte å komme igjennom vendingen i ett stykke. Det var ikke uvanlig at dette endte med ødelagt vogn, skadet hest og vognfører og i en del tilfeller endte dette riktig ille med ødelagt vogn, død hest og død vognfører. Med andre ord, romersk underholdning av det lett blodige slaget. (Hippodromen er den rette plassen der bølgene slutter på bildet)

Det ble også bygget et amfiteater i Cæsarea for mer underholdning av beboere og gjester. Teateret tok 3 500 – 4 000 tilskuere og er så vidt man vet det første av sitt slag i Israel. Teateret er restaurert og brukes

i dag til konserter og turistattraksjon. Det er i dette teateret man har funnet en stein med en inngravering som nevner den romerske prokuratoren på den tiden, Pontius Pilatus. Det er fra Cæsarea at Pontius Pilatus drar til Jerusalem for å overvåke den jødiske påskefeiringen og i løpet av feiringen dømmer Jesus til døden på korset.

For de som husker sin bibelhistorie, så fremstilles Pilatus som det romerske overhode i området som ikke egentlig ville korsfeste Jesus fra Nazareth. En hyggelig fremstilling av en mann som bare noen år senere (rundt år 36) ble tilbakekalt til keiseren for å forsvare seg mot beskyldninger om overdreven voldsbruk. Han ble tilbakekalt etter klager til Vitellius, den romerske legaten i Syria. Hva som skjedde videre er usikkert, noen påstår han begikk selvmord, andre at han ble forvist til Gallia (Frankrike), mens andre kilder igjen påstår han ble halshugget under keiser Nero. Det som er sikkert er at han aldri returnerte til Midtøsten.

Nå var Cæsarea blitt til en flott og viktig by og havn, og alt så rosenrødt ut for denne byen. Det var bare en liten ting man ikke hadde tenkt all verden på, stedet hviler på en forkastning i jordskorpen og er utsatt for jordskjelv. Nå fikk ikke denne seismiske aktiviteten all verdens betydning for byen i starten, men etter hvert veltet bølgebryterne/moloene og la seg til ro på bunnen, og der ligger de den dag i dag på 5 meters dyp og dermed hadde Middelhavet fri tilgang til strandlinjen igjen og kunne dermed ta knekken på resten av havneområdet.

Nå ble Cæsarea brukt helt fram til Bysantinerne, men ble aldri like mektig som den engang hadde vært. Det hører også med til historiens mer moderne tidsepoker at man forsøkte å beskytte ruinene med en ny molo som ble bygget på 1950-tallet. Denne ble bygget for å beskytte Cæsareas ruiner mot havets krefter. I 2010 under en storm ble denne moloen også ødelagt og ble brukket opp i 3 store biter og stormen gjorde skade på flere av de arkeologiske severdighetene og på bymurene fra Herodes og korsfarertiden.

Fjærlett aktivitet i Akko

Etter at korsfarerne var jaget ut av Jerusalem, befestet de seg i byen Akko. Akko ble gjort til hovedsete og Johannitterordenen befestet byen etter alle kunstens regler. Johannitterordenen var vel den mest kjente ordenen etter Tempelridderne og var også et slag av ”krigermunker”. Ordenen er i dag mest kjent under navnet ”Malteserordenen” men ble også kalt ”Hospitalridderne”, da ordenen ble opprettet i Jerusalem på midten av  1000-tallet, for å ta seg av syke og skadede. Ordenen var fundamentert på nestekjærlighet og godhet. Det er derfor litt rart at dette ble en ”Ridderorden” eller med andre ord, det vi kaller ”krigermunker”. Johannitterne ble først militarisert under stormester (magister) Raymond du Puys, som overtok som stormester i 1120.

Nå kan vel ikke det jeg har skrevet om minne mye om tittelen, ”Fjærlett aktivitet”, da mesteparten av aktiviteten til korsfarerne ikke kan beskrives som noe i nærheten av ”fjærlett”, men linken her er religion. Vi vet at korsfarerne samlet seg enorme mengder med ting som på en eller annen måte kunne knyttes til Jesus, apostlene eller andre Hellige, og det meste av disse relikviene ble så klart skipet ut i fra havna i Akko. Dette er nok litt spekulasjon, men det får gå. Det kan på en merkelig måte se ut til at alle disse relikviene har hatt en form for ”bivirkning” på enkelte av innbyggerne i Akko (Se bildet!).

Bildet er tatt fra bymuren rundt Akko, mot Middelhavet TIRSDAG 17.SEPTEMBER 2013 KL. 13:58:02, og vakte selvsagt en viss oppstandelse blant turistene, mens de fastboende virket å være vant til slike syn. Mannen er rett og slett på fisketur og rusler utover mot fiskeplassen sin. Dette tiltrakk seg selvfølgelig en viss grad av oppmerksomhet fra båten dere ser i bakgrunnen.

KLIKK PÅ BILDET FOR Å FÅ DET STØRRE!