Ceasarea (Ceasarea Maritima)

Cæsarea ble bygd som dypvannshavn mot Middelhavet. Den ble anlagt for å ta imot skip fra hele det Romerske imperiet og kunne ha inntil 300 båter oppankret på en gang. I følge den jødiske historikeren Josephus Flavius var denne havnen å sammenligne med Athens hovedhavn, Pireus.

Det vil være delvis feil å påstå at dette var et naturlig havnebasseng, hvor forholdene lå vel til rette fra naturens side for en havn. Men det man ikke har, det lager man. Dette er relativt problemfritt når man heter Herodes den Store og ønsker å imponere den romerske keiseren, Augustus Cæsar med en hel by oppkalt etter keiseren, og kanskje den beste dypvannshavnen i området for øvelser i logistikk.

For å starte litt fra begynnelsen med Cæsarea. Her kommer det tunge og store dønninger fra Middelhavet og slår mot kystlinjen. Siden kystlinjen er åpen og uten et naturlig havnebasseng, er det ingen ting som demper bølgene. Store tunge bølger gir ingen optimal havn for noen, verken store eller små. Men som før nevnt, det man ikke har, det skaffer mann og Herodes den Store var en rik mann. Ved hjelp av ingeniørene ble det laget et område med bølgebrytere/moloer for å lage en stille og rolig havn som var egnet til å laste og losse båter fra hele den kjente verden.

Enhver havnearbeider vet at der det lastes og losses båter, der må det være havnelager og logistikk. Og da betyr det en masse folk som helst bør ha et sted og bo, et religiøst sentrum, underholdning, butikker, infrastruktur o.s.v. Og plutselig har man laget en helt ny by med templer, teater, hippodrom og sikkert et horehus i en av sidegatene.

Byen ble det administrative og militære hovedsete i år 6BC og inneholdt også de offisielle residensene til de romerske guvernører og prokuratorer, slik som Pontius Pilatus, de romerske prefektene og andre høyerestående fra den romerske og jødiske eliten.

Hippodromen var 400 meter lang og 90 meter bred, og tok 20 000 tilskuere. Den var laget for hesterace med vogner. Man kjørte hestene hele lengden, inn i en krapp vending og tilbake til mållinjen. Nå var en del av underholdningen om hest, vogn og vognfører klarte å komme igjennom vendingen i ett stykke. Det var ikke uvanlig at dette endte med ødelagt vogn, skadet hest og vognfører og i en del tilfeller endte dette riktig ille med ødelagt vogn, død hest og død vognfører. Med andre ord, romersk underholdning av det lett blodige slaget. (Hippodromen er den rette plassen der bølgene slutter på bildet)

Det ble også bygget et amfiteater i Cæsarea for mer underholdning av beboere og gjester. Teateret tok 3 500 – 4 000 tilskuere og er så vidt man vet det første av sitt slag i Israel. Teateret er restaurert og brukes

i dag til konserter og turistattraksjon. Det er i dette teateret man har funnet en stein med en inngravering som nevner den romerske prokuratoren på den tiden, Pontius Pilatus. Det er fra Cæsarea at Pontius Pilatus drar til Jerusalem for å overvåke den jødiske påskefeiringen og i løpet av feiringen dømmer Jesus til døden på korset.

For de som husker sin bibelhistorie, så fremstilles Pilatus som det romerske overhode i området som ikke egentlig ville korsfeste Jesus fra Nazareth. En hyggelig fremstilling av en mann som bare noen år senere (rundt år 36) ble tilbakekalt til keiseren for å forsvare seg mot beskyldninger om overdreven voldsbruk. Han ble tilbakekalt etter klager til Vitellius, den romerske legaten i Syria. Hva som skjedde videre er usikkert, noen påstår han begikk selvmord, andre at han ble forvist til Gallia (Frankrike), mens andre kilder igjen påstår han ble halshugget under keiser Nero. Det som er sikkert er at han aldri returnerte til Midtøsten.

Nå var Cæsarea blitt til en flott og viktig by og havn, og alt så rosenrødt ut for denne byen. Det var bare en liten ting man ikke hadde tenkt all verden på, stedet hviler på en forkastning i jordskorpen og er utsatt for jordskjelv. Nå fikk ikke denne seismiske aktiviteten all verdens betydning for byen i starten, men etter hvert veltet bølgebryterne/moloene og la seg til ro på bunnen, og der ligger de den dag i dag på 5 meters dyp og dermed hadde Middelhavet fri tilgang til strandlinjen igjen og kunne dermed ta knekken på resten av havneområdet.

Nå ble Cæsarea brukt helt fram til Bysantinerne, men ble aldri like mektig som den engang hadde vært. Det hører også med til historiens mer moderne tidsepoker at man forsøkte å beskytte ruinene med en ny molo som ble bygget på 1950-tallet. Denne ble bygget for å beskytte Cæsareas ruiner mot havets krefter. I 2010 under en storm ble denne moloen også ødelagt og ble brukket opp i 3 store biter og stormen gjorde skade på flere av de arkeologiske severdighetene og på bymurene fra Herodes og korsfarertiden.