Negev-ørkenen

Negev-ørkenen dekker ca. 13 000 kvadatkilometer, det vil si 69% av Israel. Den deles inn i 5 økologiske soner, Nordre, Vestre, Sentrale, Platået og Arava-dalen. Inndelingen har noe med hvor mye det regner på stedet i året og "jordforholdene". Nå er jeg på ingen måte en agronom, men jeg er fristet til å kalle den jorden for "sand". Negev-ørkene er på ingen måte en sanddyneørken a la Sahara, og en del steder har man laget plantasjer hvor de dyrker forskjellige ting, slik som palmer og kameler ;-) Problemet for disse plantasjene er at jorda er salt, vannet er salt, lufta er salt o.s.v. så hvordan løser de det? Joda, løsningen er like enkel som den er genial. Man plukker ut et område som man syns ser bra ut ("Ja, her kunne jeg tenke meg å dyrke palmer" - prinsippet) Så skyffler man vekk de øverste 1,5 metrene med jord over et område som er stort nok til at man får dyrket nok palmer (man fjerner altså den salte jorden). Legger en duk i bunnen og fyller igjen med jord som ikke er salt, og voila, man har et område hvor man snart kan dyrke palmer uten at palmene dør av saltforgiftning. Så legger man ut noen mil med "svetteslanger" og koblet dette til en vannkran på veggen til et avsaltingsannlegg, setter opp en datamaskin som styrer hele sulamitten, og begynner å dyrke palmer.

Salt er et nøkkelord i Negev. Absolutt alt er saltholdig, ikke så salt at men kan ha det på et kokt egg, men nok til at både planter, mennesker og dyr dør av saltfogitning hvis man får i seg en viss mengde. Når det en skjelden gang regner her så blir det ganske voldsomme elver som renner ned i mot Arava-dalen, til et punkt ca. 400 meter under havnivå. Her samler vannet seg på det laveste punktet og derfra fører det ingen elver ut igjen, så vannet blir liggende og fordampe. I og med at vannet drar med seg salt fra områdene det renner igjennom, inneholder dette bassenge ren skjær saltlake. Bassenget er bedre kjent som Dødehavet.

Drikker man 1. glass av det vanner dør man ganske raskt, får man dette vannet i øynene risikerer man å bli blind. Det positive ved Dødehavet er jo at det er nær sagt umulig å drukne, du flyter oppå som en kork. Det er visst sunt for oss med Psoriasis og være her og bade, så jeg har såklart prøvd det. I min "griserosa" positur entret jeg saltlaken, og ble med ett oppmerksom på at jeg hadde sår jeg ikke ante eksisterte. Svien ga seg snart og jeg ble liggende og duve runt som en kork oppå vannet, varmt og behagelig.

Så til våre venner KAMELENE. Ingen ørken uten kameler. Med all respekt for dette dyret, dette må være noe av det rareste Vår Herre har skapt. Lange tynne bein med noen føtter som "flyter" utover når de går, svanehals, pukkel på ryggen og noen øyenvipper som får enhver kvinnelig modell til å bli grønn av missunnelse. For 11 år siden, første gangen vi var i Israel leide vi en bil og ved en tilfeldighet kom vi over Mamshit Camelranch. I år dro vi for å se om den fortsatt var der og det var den. Her er det kameler i alle former og fasonger og man kan bestille en tur med en "kamel-karavane" ut i ørkenen med guide og greier. Vi har ikke prøvd det.

Dromedaren (Camelus dromedarius) tilhører slekten kameler (Camelus), det er denne de bruker i Israel og Negev. Den andre arten i slekten er baktriakamelen (Camelus bactrianus). Dromedaren kan bli 2,30 meter høy, kan veie opp til 520 kg og bli 28 år gammel. Dromedaren er tilpasset ørkenens ugjestmilde landskap. Dromedaren kan kun forveksles med kamelen, dromedaren har kun én pukkel, mens kamelen har to. Andre kjennetegn er hårete ører, kraftige øyenbryn og lange øyehår. Dromedaren eter alt den kommer over i ørkenen (og det er ikke mye.....). Den er en drøvtygger, og foretrekker føden deretter. . Hverken Kamelen eller Dromedaren lagrer vann i puklene, der er det bare fett. Vannet lagres i dyrets blod og den kan gå leeenge uten å drikke.

Dette bildet viser da meg i fortrolig samtale med en dromedar (dromedaren er den til VENSTRE på bildet i tilfelle noen lurte....). Denne dromedaren er faktisk ute i fri (en 10-20 meter fra innhegningen hvor den skulle ha vært, og hvor den også ble plassert etterhvert.....). Dette dyret fulgte oppmerksomt med på hva jeg sa, mens kona tok bilder av seansen.

Det er trygt og godt å kjøre rundt i Negev hvor den største trafikkfaren er min kone som "hviner" til hvergang hun ser en kamel, et kamelskilt eller et esel. Et par Beduinleiere gjør ikke saken bedre.