Salaam Nazareth

Bebudelseskirken

Nazareth er en by hvor flertallet er palestinere. Den er på størrelse med Fredrikstad hva antall innbyggere angår. Byen er best kjent som Marias hjemby. Det var her hun fikk besøk av Gabriel med beskjed om at hun skulle føde Jesus.

På stedet for bebudelsen er det bygd en gedigen kirke. Kirken som står i dag er av nyere dato da den gamle kirken ble revet i 1955. Det er i forbindelse med kirken også gjort utgravinger av en gammel landsbybebyggelse og det er mest sannsynligvis her det største sjokket for en del kristne kommer, Jesus var ”huleboer”! Han var ikke av slaget huleboer som sjekket damer med klubbe, men landsbyen Nazareth var hovedsakelig hugget ut i det myke fjellet. Det er i det hele mye huler i Jesu liv. Han er født i en hule, hadde hele sin oppvekst i en hule og ble gravlagt i en hule. Nå viste Jesus et stort talent på å forlate huler under veis, men det var når han forlot gravhulen i Jerusalem det virkelig ble oppstandelse…..

Grotten hvor Maria fikk besøk av Gabriel

…men tilbake til Nazareth. Det er godt at engelen Gabriel fikk oppdraget med å fortelle Maria om barnet for 2000 år siden, hadde han fått oppdraget i dag, måtte han mest sannsynlig ta av mot Bethlehem i et veikryss for å få beskjeden fram til Maria. At Gabriel samtidig måtte brukt basunen flittig er hevet over en hver tvil. Jeg ser det for meg, Gabriel kommer ”heseblesende” inn i stallen mens Maria føder og sier: Jeg skulle så gjerne kommet før, men jeg sto fast i kø i Nazareth……

 Trafikksituasjonen i Nazareth kan best sammenfattes i et ord – BILKØ! Bilkøen starter 2 landsbyer FØR Nazareth, altså i Kana og hvor den slutter skal vi prøve å finne ut når vi drar til Dødehavet i morgen. Nå tok ikke jeg det så tungt med at køen startet i Kana, jeg regnet med at dette var den lokale ”polkøen” i og med at vi var i Kana og at folk hadde vett nok til å være forsiktige med kombinasjonen vann og bilkjøring. Når vi fortsatt sto i kø i det vi passerte Reine, siste landsbyen f ør Nazareth, så begynte jeg å ane uråd. Det tutet i ett sett og etter hvert skjønte jeg at folk snakket sammen med bilhornet. Det er ikke første gang horn brukes i samtale og nedrivningsarbeid i Israel, jeg henleder oppmerksomheten på Josvas rivningsarbeid ved Jericho. Hver Yum Kippur så blåses det i horn, bedre kjent som Shofar, så hvorfor ikke bilhorn…?

Fra andre etasje i Bebudelseskirken

Vi entret Nazareth via ”stripa”, altså hovedgaten hvor ungdommen ”råner” opp eller ned, da natten ikke er lang nok til å klare både opp og ned på en natt, selvfølgelig på grunn av bilkø. Så kjent som jeg er i Nazareth så kjørte jeg forbi hotellet et par ganger uten at hverken Guro eller jeg så det. Da jeg oppdaget det tok jeg et par ”lokale” vendinger, det vil si, jeg tutet frenetisk og kjørte over midtrabatten for å komme på rett side, i rett retning. Dette fungerte veldig bra, det virket som om de andre bilførerne skjønte hva jeg sa, selv om jeg muligens hadde en noen snål dialekt….

Hotellet vi skulle bo på heter Rimonim og har garasje i kjelleren! Hvis jeg noen gang skulle påstå at ingenting er umulig, så spør meg om hvordan det er å finne parkeringsplass i Nazareth, og jeg vil garantert svare at det ER umulig. Hotellet er et greit hotell, ligger langs hovedveien gjennom byen og serverer god frokost. Internett i resepsjonen og ellers intet å bemerke.

Nazareth er etter hvert blitt kjent for sin gode mat og etter litt rekognosering fant vi et par tre steder med meget god mat. Prisen på å spise ute i Nazareth er noe høyere enn i Jerusalem.

Vi kommer nok ikke til å besøke Nazareth hvert år, men vil nok dukke opp her med ujevne mellomrom, det er dog byen hvor Jesus vokste opp frem til han ble fordrevet til Capernaum i en alder av 30. Det er tre  byer som er uløselig knyttet sammen sammen, Nazareth, Bethlehem og Jerusalem. Uten det som skjedde i disse tre byene hadde det ikke vært noe som het Jul eller Påske.

Ma’a saalama for denne gang Nazareth